Den kåte kikkersken

Det er meg det. I den rette situasjon (når det ikke er “farlig”) er kvinner selvsagt like erotisk nysgjerrige og like lettantennelige som menn! Og dermed også kikkere… Vi tar det i tredjeperson herfra:
I alle fall sett bakfra kunne man godt tro at Johanne var et sted mellom tjuefem og tretti år. Det hvitblonde håret hang rakt til langt nedpå skuldrene av den kortermede denimskjorten som hun hadde bare kneppet de to nederste knappene i, og som hang vidt og luftig halvt nedpå den avklipte shortsen av en forhenværende jeans, som nå viste hennes lange, slanke og solbrune legger og lår til de lyseblå korte sokkene i litt mørkere blå lerretssko med gummisåler. Den utvaskede shortsen, med ujevne frynser, satt kledelig klebende tett til om vuggende rumpeballer, og man måtte ha sett henne for i alle fall ti år siden, og samtidig kunne se henne nå, for å kunne påstå at rumpa hennes var blitt en del bredere enn da hun faktisk var mellom tjuefem og tretti år. De aller færreste ville trodd at hun hadde født to barn. Men så er det da ikke alle som danser jazzballett, og driver annen form for regelmessig mosjon.
Johanne var trettiseks, på fjorten dager nær. Og selv om brystene, som hun halvveis viste frem i denimskjorten, som bare hadde de to knappene festet, ikke var så faste som for fem eller ti år siden, så hadde de stort sett samme formen; de bare var ikke fullt så høye. Hva ansiktet angikk, kunne man nok se de små linjene som ikke hadde vært der, i iallfall ikke mer enn en anelse av, da hun var tretti, men aldeles ikke da hun var tjuefem, da hun fortsatt kunne gått for å være tjue, i alt annet enn det at hun ikke oppførte seg så sleivete eller usikkert som da hun var direkte ung pike. Så stort sett trivdes hun med sin nåværende alder. At hun nå ikke hadde truse på under den tilklipte shortsen av en forhenværende dongeribukse, var lett å se for den som eventuelt måtte gått tett bak henne gjennom skogen, over den lave åsen fra hyttekolonien der hun var samen med mann og to barn. Knut og ungene hadde kjørt avsted inn til byen i forbindelse med at den eldste, Sonja, på ni, måtte til tannlegen, og dermed ble Lars, minstemann, med. Og Johanne. som frydet seg over å kunne være totalt alene iblant, hun sa klart fra at hun så ingen hensikt i å bli med. Så isteden for å benytte tiden til rengjøring, eller hagearbeid utenfor hytta, kledde hun seg for en lang rusletur, og visste om at i fall hun ble tørst etter å ha kommet over åsen, så var der en kiosk i forbindelse med en campingplass ved sjøen på den andre siden av denne store odden, som var en ås som stakk ut, og dannet en halvøy. Johanne følte gleden ved å være alene, og bare gå for turens skyld, uten å ha annen foranledning enn den å kjenne at kroppen hennes trivdes ved det. Og i fryden ved å være alene, og gå akkurat passe fort, slik at hun ikke svettet, men kun ble litt varm i stigningen oppover åssiden, der stien nesten var forsvunnet av mangel på benyttelse, hadde hun også den gode følelsen av at midtsømmen i dongerishortsen skar seg opp i den etter hvert mer og mer svellende kjønnsfolden hennes. Hun tenkte på at det ville høre med til hyggen ved å være alene, om hun fant et noenlunde mykt sted her oppe i skogen, litt til side fra stien over åsen, og tok seg selv sakte og bevisst uthalende, mens hun fantaserte opp noe spennende som ikke fantes i hennes ellers gode og trygge liv…
Johanne husket at der var en hytte like nedenfor toppen av åsen, der stien begynte å skråne nedover igjen; det vil si hun mintes det i det samme hun så hytta. Men i det samme kom hun på at da hun og hennes mann og ungene gikk denne stien for minst tre år siden, var det et eldre ektepar som holdt til her. Det kunne hende at det var dette parets sønn som lå der og solte seg splitter naken på en luftmadrass, fullstendig ubekymret om at stien gikk rett forbi. Men hun gjettet på at det var en ny eier av hytta; den hadde vært noe forfalt sist hun så den; nå var den nybeiset og hadde visst fått nytt tak og nye vinduer. Og han som lå der og solte seg, han hadde kanskje ikke opplevd å se et menneske komme forbi på denne halvt gjengrodde stien over åsen. Dessuten kunne det vel hende at han ga pokker i det!
Johanne hadde trukket seg halvt bakom en tykk furu som vokste like ved stien der den nærmet seg hyttenoven. Røttene lå delvis opp i luften der stien gikk over nakent fjell, og ettersom hun hadde kommet gående passe sakte opp den siste delen av skråningen, og gikk på gummisåler, så hadde ikke mannen hørt henne. Og han kunne ikke se henne komme, fordi han med føttene og ansiktet mot solen, dermed bakhodet mot henne. Hun sto bare tre-fire meter fra ham, og han var nesten blåsvart i håret, uten den minste lille flekk av bar isse eller tynt hår; sett bakfra og ovenfra var ansiktet hans skarpskårent, med rett nese, litt stor munn med blodfulle lepper, og markert kløft i haken. Han var nesten jevnt solbrent over alt hele forsiden, og etter skuldrene å dømme, var han minst like nøttebrun på baksiden, skjønt rumpa hans måtte vel være litt hvit; hun så iallfall at partiet omkring hoftene var lysere i huden. Og det fikk det brunlige kjønnslemmet hans til å virke mer erotisk kontrastrikt, der det hvilte slapt mot venstre lysken. Fordi han lå mot solen, kunne han naturligvis heller ikke merke noen skygge av henne, og mens Johanne holdt pusten, og med ett virket langt mer kortpustet enn da hun gikk opp den siste og bratteste kneiken innen hun nådde toppen av åsen, sto hun der halvt i skjul bak den tykke furustammen, og visste ikke hva hun skulle gjøre: liste seg en omvei utenom, eller bare spasere kvikt rett forbi, uten å gi ham sjansen til å se annet av henne enn bakfra mens hun ikke engang gadd å kikke litt til side… Men, det var bare å innrømme det: mannen, som vel kunne være et sted i førtiårene, han ante ikke at hun sto her og kikket på ham. Det var lite som tydet på at han aktet å reise seg, og begynte han å snu seg om på mage, ja så ville det vel skje så sakte at hun kvikt kunne liste seg bak mellom furustammene; der var forresten en tett liten klynge av mindre furuer like bakom her…
Mannen hadde brede skuldre, kraftig brystkasse og solide armer; overarmsmusklene hans måtte væte nesten like tykke som lårene hennes, selv om hun altså hadde slanke lår. Magen hans var helt flat, lårene kunne tilhørt en fotballspiller eller skøyteløper, men, uten at hun kunne forklare seg det: hun trodde ikke han drev sport; han var heller typen som, i likhet med henne, gjorde akkurat passe for å holde seg i form. Han lå der uten solbriller, men med de mektige armene ut til sidene fordi han hvilte bakhodet i foldede hender med håndbakene mot enden av luftmadrassen; han lå med sammenknepne øyne mot solen, og var helt urørlig, bortsett fra at hun så at den tønnelignende brystkassen beveget seg med den rolige pusten. Og han var noe av det mest hårete hun hadde sett, bortsett fra en orangutang og en gorilla og noe mindre i den retning, i zoologisk hage! Naturligvis hadde Johanne forlengst lurt på om det ikke fantes en kvinne i nærheten, kanskje til og med unger! Men på en eller annen besynderlig måte, så bare visste hun at fyren var ungkar! Hadde han hatt en kvinne her, ville hun vel ligget i Evas drakt ved siden av ham eller under eller oppå ham. Og unger ville man hørt, om man ikke hadde sett dem i fall da ikke hans kone og avkom var avsted hos tannlegen, lik hennes familie! Men hun trodde han var ungkar, og ettersom han hadde et hunnkjønn med seg, så var det kanskje her han “ladet opp batteriene”?
Så uansett om fyren bare lå der dovent naken, og var imponerende i alt unntatt den “sovende” pikken, så visste Johanne at her og nå, mens hun så på ham, klar til å flykte i fall han satte seg opp, eller snudde seg om på mage, og dermed fikk ansiktet mot henne, ja så kom hun til å gjøre med seg selv akkurat det disse avskyelige mannlige kikkerne pleier å gjøre når de tjuvtitter på halvnakne eller nakne piker eller kvinner…
Nåja, hennes egentlige lyst var å vrenge av seg shorts og skjortebluse, og legge seg over ham, men rent bortsett fra at hun ikke egnet seg for voldtekt ovenfor en slik kraftkar, så var det et faktum at fyren lå der med slapp pikk. Men hun var så oppsvulmet i skrittet at midtsøm-men i den utvaskete gamle shortsen av et avklipte par jeans, klemte vanvittig pirrende rett opp i klitten hennes, og brystvortene sprengte mot denimskjorten, selv om den var åpen til nedenfor navlen!
Da er det at det skjer, og en forskremt Johanne er i ferd med og skal rygge så kvikt og lydløst som mulig, fordi mannen nå rører på seg. Men han bare tar de foldede hendene fra under bakhodet, og han klør seg dovent på brystkassen med den høyre, mens den venstre strekker seg nedover, som for å kjenne etter om pikken hans virkelig er der!
Johanne, som har holdt pusten, hun slipper den sakte, stille ut og er lett svimmel, men ikke mer enn at hun gleder seg over at den late fyren omsider fant det på tide å ta seg på pikken. Kanskje han skal snu den høyrevridd, for at den ikke skal bli for brent på den siden som vendte mot det skarpe solskinnet? Brystene hennes, sprengende mot denimskjorten, vet med ett i de stive knoppene og hele resten av seg, hvordan det må kjennes å ha dem i press mot den brede, hårete brystkassen hans, der musklene er som flate, harde, brede bryster, og med denne blåsvarte, tette “pelsen” av krøllhår som fortsetter i en stripe nedover den flate magen inntil den sprer seg ut i en “vifte” omkring lemroten.
Han har “pels” på lårene også, i sær på innsiden; han ligger lett skrevende. Han slutter nå å klø seg på den hårete brystkassen, men venstrehånden tøyer og drar sakte i den slappe pikken, løfter den, kanskje for å sole ballene eller undersiden, men uansett, det være seg berøringen, og kanskje tanker han har i tillegg, og muligens spiller solvarmen også inn, men Johanne står der halvt i skjul bak den tykke furustammen, og ser at den fremmede fyren sakte får ståpikk mens han tukler lett og sakte med den.
Og da han har all grunn til å være fornøyd med resultatet, slipper han den, og folder atter hendene under nakken, ligger og ser nedover seg, kanskje beundrer ståpikken? Den peker skrått oppover den hårete magen hans, med svulmende, nakent hode. Lengden er omtrent som hennes Knuts, men denne er synlig tykkere; dessuten er den så brun, på en måte hun vet er et fast pigment, ikke noe som kommer av solbrenthet.
Han er som en latiner å se på, og akkurat det vekker litt motvilje henne fordi hennes eneste sidesprang, seksuelt, siden hun forlovet seg med Knut, var den eneste gangen hun var på ferie i Syden alene en uke, og da hadde en utilfredsstillende engangsopplevelse med en spanjol.
Johanne kan se på de svulmende lårmusklene hans, og at navlen i den flate magen hans blir en dyp grop omgitt av noe som minner sterkt om hårete kjønnslepper, at han spenner seg, og får dermed ståpikken til å foreta rykninger. Det er ikke å tvile på at han nyter synet av seg selv, og er klar over at han er et flott hanndyr. Og han vet ikke om at hun står her, og holder på å få orgasme fordi midtsømen i shortsen klemmer slik opp i hennes hovne, våte fitte.
Hun tar hendene innenfor denimblusen sin, som bare har de to nederste knappene festet, og hun klyper seg så hardt i de spente brystvortene at det gjør vondt; hun biter tennene sammen for ikke å slippe ut et stønn.
Og brått flytter hun høyre hånd ned, åpner dongerishortsen foran, og den er dermed vid nok til at de to midterste fingrene hennes kan pløye gjennom det askeblonde hårkruset hennes, og skli inn i den hovne, over-flommende glatte kjønnsmunnen, og dermed er det et faktum at hun tar seg selv mens hun forestiller seg at hun sitter skrevs oppå ham, og rir ham, og at det er hans hender som klyper henne i brystvortene, og hans pikk som gjør godt der nede mellom lårene hennes… Hun pirrer seg fort og heftig med høyrehånden mellom de skrevende lårene innenfor den åpnede shortsen mens hun bruker andre hånden vekselvis på begge brystknoppen innenfor den så å si åpne denimskjorten, som henger løst utenpå dongerishortsen. Hun kunne nok ønske, akkurat nå, at fyren ville sette i gang med et runk, og sprute i det samme det kommer for henne; på en annen side ville han da blitt mer en vanlig fyr, og ikke denne praktfulle selvbeundreren som har fullt lov til ligge der og trene pikken ved å få den til å vippe fullstiv mens han spenner mage- og lårmuskler, og tydelig konsentrerer seg, øver seg, i kunsten å holde den stiv lenge. Antakelig er han flink til det.
Å, det blir nesten ekte for Johanne: at hun sitter trædd nedpå ham, rir ham, og det går sakte men ufattelig sterkt for henne mens fyren fortsatt ligger der og ser på vidunderet sitt, som han holder fullstivt, vippende, tilsynelatende i det uendelige mens han spenner mage- og lårmuskler.
Johanne vet ikke om det før det er for sent til å stoppe: at hun har sluppet ut et heftig, langt og skjelvende stønn da orgasmen var på det aller sterkeste.
Fyren er ikke skvetten, bare kvikk, han triller rundt på luftmadrassen, uten å komme utenfor den, og han ligger der og ser, storøyd men ikke det spor sjenert, heller ikke måpende på henne. Der er et avventende uttrykk i ansiktet hans som om han lå her påkledd, og hun ikke har stått der og tatt seg selv mens hun fullt ut var kikkerske Så hva annet har en voksen, selvsikker kvinne å gjøre, enn akkurat det Johanne nå gjør: hun flerrer av seg denimskjorten så de to nederste knappene fyker av, og i et par raske, glidende bevegelser har hun den avklipte dongerishortsen nedenom de blå sokkene og de enda blåere lerretsskoene med gummisåler. Mannen smiler med pene tenner og blålig skjeggrot mot henne da hun og naken går bort til ham, og han reiser seg på kne på luftmadrassen idet hun lar seg synke på kne på den, og kommer inn i de kraftige armene hans. De trenger ikke presentere seg foreløpig med annet enn et vedvarende kyss, og hendene deres begynner straks kjælende å gjøre seg kjente med hverandres nakne kropp.
Akkurat som Johanne hadde visst, kjentes hans hårete brystkasse på i og samme gang kilende og litt stikkende, men alt i alt: enormt opphissende, som om kvinnebryster av naturens hensikt er gjort så følsomme nettopp for å trykkes inn mot en hårete brystkasse: Ja-ja, Johanne, som tobarnsmor, visste noe mer om kvinnebryster, men det var uvedkommende denne situasjon.
Da hun vred munnen løs fra hans for å trekke pusten tilstrekkelig, benyttet han anledningen til å gripe et solid tak om hoftene hennes, og i neste nå løftet han henne, uten anstrengelser, det hun kunne merke. Og det neste som skjedde var at han klemte henne med fitta inn mot munnen mens han holdt henne i passe høyde for dette, og hun sakset leggene bak nakken hans, og jamret seg av nytelsen ved å kjenne hans sug og tungegnikk akkurat der det kjentes aller best. Og det var noe deilig dyrisk dette med de enorme kreftene hans, som tillot ham å holde henne som en dukke eller et lite barn, selv om hun da veide en kilo over de femti…
Orgasmen hennes kom så altfor fort, og den var enorm, så hun skrek ut mens lårene hennes forsøkte å kvele mannen som holdt henne løftet. Og straks hun ble slapp i kroppen, skjedde det før hun rakk å forvente det: at han løftet henne direkte mot ståpikken, og lot henne tres ned på den ved at han senket henne sakte. Og med glinsende vått underansikt lo den kjempesterke muskelbunten til henne med, gudskjelov, uregelmessige tenner, som var så hvite at dette veide opp for dette.
ÅÅÅ, sa deilig den tykke pikken hans fylte henne der hun satt med fitta klemt helt nedpå pikkroten og de muskuløse lårene hans, og den var akkurat passe lang nok til å gjøre et merkbart, men ikke smertende press aller øverst i skjeden hennes.
Nå slapp han henne, og han lente seg tilbake på rygg, og sa.
- Ta meg nå, fort og hardt!
Hvor hadde hun hørt denne setningen før? Å pokker, det var jo den hun selv og sikkert så mange, mange andre kvinner sa til en mann! Hun begynte å le, men kuttet dette da hun i det samme kjente at kåtheten var tilbakevendende i henne.
Og hun satte frydefullt hoftene i gang over ham mens hun fikk hendene hans å støtte seg mot. Og hun følte seg forvisset om art her ville det ikke bli en ståpikk som altfor fort ble slapp inn ei i henne, og omsider ville gli ut sammen med en liten flom av avlevert sæd. Hos denne her kunne hun forvente en varighet som rakk ikke bare til hun fikk orgasme (igjen), men antakelig til hun enten var for sliten til å bevege seg mer, eller måtte stoppe fordi fitta hennes var blitt sår…
- ÅÅÅ, nå går det for meg igjen